SMÅBÅTFESTIVAL 2022
MAGISKE DAGER PÅ VEIHOLMEN
Småbåtfestivalen anno 2022 er over. Inntrykkene og de gode opplevelsene er mange som alltid . Det er bare et ord jeg finner dekkende for disse dagene : IMPONERENDE .
At et lite samfunn med så få innbyggere som på Veiholmen får til dette kun ved dugnadsvilje er helt fenomenalt .
Det startet på torsdag med en informativ og morsom værvandring med Kurt Sivertsen. Deretter var det samling i Dalaosen hvor grillen var fyrt opp og levende musikk ( Hjemmelaget ) var hyra inn for anledninga . Loddsalg, hvor alle tilstedeværende bidro, sørget for betalinga. Noen kreative damer hadde pynta skikkelig fint . Utrolig koselig kveld .
Fredag var det folkemøte på Brenneriet hvor planer for et nytt kystkultursenter ble lagt fram. Etterpå fikk vi et skikkelig bra fotoforedrag med ei ung dame ved navn Hanna Bergfall Thevik.
Den 25 år gamle journalisten/fotografen har jobba som innholdsprodusent for Stiftelsen Statsraad Lehmkul / One Ocean Expedition i 4 måneder. Reisen med den ærverdige skuta starta i New York og endte i Valparaiso . Hanna har en god formidlingsevne , en lun og humoristisk fortellerstil og de to timene bare fløy avgårde med bilder og små videosnutter. Det var også årsaken til at jeg i år kom forsent til taughespkastinga. Vi ble sittende lenge og prate etter foredraget . Veldig fint å samtale med ei så reflektert og klok ung dame. Hurra for ungdommen . Lørdagen kom med regn og sur vind og jeg var spent på hvordan rokonkurransen ville arte seg . Den viste seg å bli både spennende og morsom. Litt heftig vind kom fra vest og alle båtene måtte slepes ut til startlinja. Ikke helt enkelt å ligge og vente på startskudd i den vinden og bra med båreskvulp var det også. Plutselig kom en floing og regnet pøste ned. Noen årer for over bord og noen båter gikk såvidt klar av grunna. Å holde kursen var ikke bare, bare nei. Jeg fikk heller ikke utfolda meg helt som vanlig ,og det ble vel ikke de skarpeste bildene jeg fikk tatt i år.
Den morsomste hendelsen var da to av Smølas tøffeste damer ( Silje Aspaas og Ingunn Hopmark ) rodde seg opp på et skjær og Silje kasta seg i sjøen med bunaden på for å skyve båten av grunna . Tøff jente ja. De henta seg fort inn igjen da .
De som imponerte mest var ungene som greide å holde båten ved startlinja. Veiværsunger er tøffe , det er sikkert.
Hadde det vært en pris for morsomste kostymer, ville jeg gitt den til båten " Noahs ark " med Liv Rokstad som cox. De hadde utfolda seg skikkelig med alle slags dyrekostymer. Et fargerikt og kreativt innslag .
Lørdagen ble avslutta med et formidabelt havets festbord på Brenneriet med over 90 gjester. Skulle jeg ramsa opp alle rettene og alle som har bidratt til disse fine dagene, ville dette innlegget aldri ta slutt . Det er vel langt nok allerede.
Siden det ikke finnes støv på Veiholmen , bøyer jeg herved hodet ydmykt i tangen og sier hjertelig tusen takk til alle.
Og tusen takk til Eivind Vikhals som var en meget habil fotobåtfører . PS . Og kvelden er aldri helt over før man har hatt en liten time på kjære Havkroa . Før det blir natt må jeg høre Veiholmen sangen fra Tonny ,og Tormod som synger om sommersola på Været
Småbåtfestivalen anno 2022 er over. Inntrykkene og de gode opplevelsene er mange som alltid . Det er bare et ord jeg finner dekkende for disse dagene : IMPONERENDE .
At et lite samfunn med så få innbyggere som på Veiholmen får til dette kun ved dugnadsvilje er helt fenomenalt .
Det startet på torsdag med en informativ og morsom værvandring med Kurt Sivertsen. Deretter var det samling i Dalaosen hvor grillen var fyrt opp og levende musikk ( Hjemmelaget ) var hyra inn for anledninga . Loddsalg, hvor alle tilstedeværende bidro, sørget for betalinga. Noen kreative damer hadde pynta skikkelig fint . Utrolig koselig kveld .
Fredag var det folkemøte på Brenneriet hvor planer for et nytt kystkultursenter ble lagt fram. Etterpå fikk vi et skikkelig bra fotoforedrag med ei ung dame ved navn Hanna Bergfall Thevik.
Den 25 år gamle journalisten/fotografen har jobba som innholdsprodusent for Stiftelsen Statsraad Lehmkul / One Ocean Expedition i 4 måneder. Reisen med den ærverdige skuta starta i New York og endte i Valparaiso . Hanna har en god formidlingsevne , en lun og humoristisk fortellerstil og de to timene bare fløy avgårde med bilder og små videosnutter. Det var også årsaken til at jeg i år kom forsent til taughespkastinga. Vi ble sittende lenge og prate etter foredraget . Veldig fint å samtale med ei så reflektert og klok ung dame. Hurra for ungdommen . Lørdagen kom med regn og sur vind og jeg var spent på hvordan rokonkurransen ville arte seg . Den viste seg å bli både spennende og morsom. Litt heftig vind kom fra vest og alle båtene måtte slepes ut til startlinja. Ikke helt enkelt å ligge og vente på startskudd i den vinden og bra med båreskvulp var det også. Plutselig kom en floing og regnet pøste ned. Noen årer for over bord og noen båter gikk såvidt klar av grunna. Å holde kursen var ikke bare, bare nei. Jeg fikk heller ikke utfolda meg helt som vanlig ,og det ble vel ikke de skarpeste bildene jeg fikk tatt i år.
Den morsomste hendelsen var da to av Smølas tøffeste damer ( Silje Aspaas og Ingunn Hopmark ) rodde seg opp på et skjær og Silje kasta seg i sjøen med bunaden på for å skyve båten av grunna . Tøff jente ja. De henta seg fort inn igjen da .
De som imponerte mest var ungene som greide å holde båten ved startlinja. Veiværsunger er tøffe , det er sikkert.
Hadde det vært en pris for morsomste kostymer, ville jeg gitt den til båten " Noahs ark " med Liv Rokstad som cox. De hadde utfolda seg skikkelig med alle slags dyrekostymer. Et fargerikt og kreativt innslag .
Lørdagen ble avslutta med et formidabelt havets festbord på Brenneriet med over 90 gjester. Skulle jeg ramsa opp alle rettene og alle som har bidratt til disse fine dagene, ville dette innlegget aldri ta slutt . Det er vel langt nok allerede.
Siden det ikke finnes støv på Veiholmen , bøyer jeg herved hodet ydmykt i tangen og sier hjertelig tusen takk til alle.
Og tusen takk til Eivind Vikhals som var en meget habil fotobåtfører . PS . Og kvelden er aldri helt over før man har hatt en liten time på kjære Havkroa . Før det blir natt må jeg høre Veiholmen sangen fra Tonny ,og Tormod som synger om sommersola på Været
